Ural fra Uralfjellene og Turen til Bergen !

Uralis, en russisk jernhest med sjel , grovt bygget, smidd og banket sammen . Typen jeg har er faktisk en 95 mod, den ser ut som BMW fra 50 tallet, støpeformer er fra den tiden. Min Ural er en 650 cc, par og tredve hester , 4 gear og revers. De kommer slik, med sidevogn, men fargen er lakkert her i Norge. På bilde ser man ikke motoren, jeg skal legge de inn senere, det er en bokser, 2 sylindre som stikker ut på hver side av motoren. Onde tunger skal ha det til at dette er en tvilsom sykkel, bare problemer og tull med denne sier de. Vel, jeg vet ikke for jeg har ikke hatt noe "tull", kanskje det handler om vedlikehold ? ikke vet jeg . Uansett er det en sykkel man må kose og stelle med, omtrent som et kvinnfolk :-) , og det er jo greit vel ?

Nå skal det sies at mange sykler av denne typen kom hit til landet med litt variert kvalitet på sammen skruingen av komponenter, og litt skumle lagre. Lagrene var greie de for oljen i de land den vanligvis ble solgt i, men her på berget bruker vi andre oljer og attpåtil var det noen som brukte syntetisk !? Lagrene gikk i stå, dårlig lading, den gikk for sakte, tung å kjøre, vanskelig å geare. Dette var gjerne årsaken til at mange uraler ble stående i garasjer og sener solgt til nye håpefulle eiere. En liten advarsel er på sin plass - kjøp ikke gammel Ural eller Dnerp ( lignende sykkel) uten å kunne skru, man må passe på, lytte og se , stulle og dulle litt. En moderne Ural derimot kan værmannsen kjøpe og kjøre med vanlig service og stell. Altså trenger man bare litt normalt vedlikehold som alle andre sykler og ellers bare puss av lakk og krom.

De nye Uraler er moderne og har god kvalitet, sier eller mener man noe annet har men ikke prøvd eller sett en slik, eller man liker rett og slett ikke konseptet eller Ural, det er lov selvsagt. Bremsene er bedre enn på mange andre sykler, driv verket er forsterket , motoren mer moderne og holder alle dagens krav, det elektriske er moderne, gear kassen er bedre, lagre er i topp kvalitet. Det er en helt annen sykkel , men alikevel får man ural følsen og den er god :-)

Her kan man se de ferskeste kreasjoner http://www.ural.com/

Sykelen jeg snakker om og nevner ellers her er min egen, ikke de moderne greiene :-) Kjøring og ellers håndtering av sykkelen er stort sett likt foruten det tekniske og start prossedyren nevnt under, de moderne har jo tross alt en slik selvstarter funksjon (og andre gassere m.m.)

Hvordan er den å kjøre ? Man gjør som følger for å starte : Bensin kran på, dram forgassere (en på hver side, en liten knapp trykkes ned, eller man pumper med knappen) til det drypper noen dråper, sett start/stopp knappen på start selvfølgelig (dette er bare en av og på bryter for tenning, ikke selvstarter nei !), gi litt gass og tråkk til hardt og kjapt. Min fyrer slik når den brukes hver dag, noen ganger må det opp til tre tråkk hvis den er i det lune. Tennplugger og riktig blanding (luft/bensin skruen) er viktig for en god start. Hvis den har stått litt må man i tilegg dra den et par ganger rundt uten at tenning er på, ja for du husket å vri om nøkkelen et hakk bakover ? Når man har startet gjelder det og holde et moderat turtall , la den bli lunken, jeg kjører ofte av gårde med en gang men lar den kose seg de første minuttene ( vil du bli bråvekket opp hver dag kanskje ? , nei tenkte meg det ! ) .

Merk: Den gule Uralen på bildet over er en "offroad" bygget sak, knastedekk og høy klaring, drift på sidevognshjulet , samme motor :-) En voldsomt morsom sak...puh. Sykkelen er sveiset og bygget opp av Vidar Gullerud på skarnes (en koselig og real kar) , han selger nye Uraler, fikser de gamle og har deler , Boxersmia er navnet på firma.

Vel ute på veien, etter å ha sjekket bremser og praktiske ting ( nye lekkasjer ? sitter vogna fortsatt ? har det løsnet noen skruer ? skal jeg smøre kardang eller vaiere ? har jeg lys i dag og ?...osv) tar man den første svingen til høyre med et smil og litt gasspådrag. Følelsen av å dras rundt svingen er deilig, man legger seg mot sidevognen , kanskje ikke for annet enn å føle at man kjører litt tøfft da, være litt aktiv liksom. Vognen er nemlig så tung at under normal kjøring er det lite behov for å kaste seg over vognen ( i høyre sving ) , eller henge på utsiden av sykkelen ( i venstre sving) , i venstre sving bør man gjerne slakke litt på gassen eller brems pent med bakbrems for å dras igjennom svingen. Alt er litt tungt i begynnelsen, man føler kanskje at dette er så unormalt og rart at man tviler på at det er riktig , vel...slik det skal være. Sykkel og vogn drar ut til siden ved gassing, drar ut til siden ved bremsing ( nå kan dette justeres optimalt, men jeg liker litt ekstra brems på vogna, bare litt da, mye kan bli farlig) , man kjemper med svinger og holder fast og småjusterer hele tiden. Dette er det som gjør det hele til en deilig utfordring og herlig kjøre opplevelse , man lærer og en perfekt sving blir en nytelse man ellers bare får ved intim kontakt med det motsatte kjønn ( ja...for noen også samme kjønn...ingen diskriminering her nei) Alt blir en deilig rutine som setter seg i kroppen etterhvert.

Til deg som aldri har kjørt motorsykkel med sidevogn før - ta kontakt med en klubb eller noen som har sidevogns sykel , kjør, og lær av en som kan. Det er fantastisk moro, og ja.... det er motorsykkel kjøring, bare på en annen måte. Alt for mange kjøper en rimelig Ural eller Java, eller kanskje noe annet, hopper på sykkelen og drar omtrent ut av veien i første sving. Lykken blir kortvarig, stoltheten er knekkt, man selger det hele til neste som vil prøve. Nå passer det også å fortelle at dagens sykler med vogn kan være noe mer lett kjørte , men kreftene i sykkelen gjør gjerne at skrekk opplevelsene kommer fortere (bokstavelig talt ) , med en Ural eller sykkel med moderate krefter lærer man ting litt roligere, kjøp da ikke det verste og største med en gang :-) Lek gjerne , men atter en gang, lær av andre !

Merk: Det kan være stor forskjell fra en sidevogns sykkel til en annen, de nyere typer er som regel utstyrt med andre forgaffler ,bedre bremse muligheter (justeringer) etc.

Etter en lengre tur merker man plutselig muskler man ikke hadde før, de har liksom kommet til under turen. Man kjenner en rar nummen følelese i disse muskler, også er man litt støl da. Det er liksom litt av greia, man kjenner at man har kjørt, aktiv kjøring kan man kalle slikt. Joda , man blir litt sliten noen ganger, men deilig sliten, man kommer seg fort og vil ut på veien igjen.

Vel, i begynnelsen er det mye å tenke på, men det kommer fort inn som en rutine i skallen. Drilling i form av kjøring er stikkordet, kjør mye , kjør pent, ta det med ro, alt kommer etterhvert. Jeg kjører i all slags vær, joda, jeg kjører bil av og til også. Greia er at med sidevogn og en trofast sliter kan man puttle frem i all slags vær. På vinteren holder jeg meg til de klare deilige dager, eller bare litt slavs og snø, de heftigste dagene har jeg latt passere i en varm gammel bil. Nå skal det sies at med evnt trekk på sidevogna og en god scooter dress kan man kjøre og attpåtil kose seg noe voldsomt, også er det moro med ordentlig vinterføre og gode dekk/pigger.

Nå er det snart tid for turen over til Bergen, en kraft og styrkeprøve , et en manns show bare for meg selv.. Reiser på en Torsdag, tilbake på Søndag... jeg skal holde bloggen oppdatert tenkte jeg, med noen komentarer og bilder fra turen.