På vår tur til Tufsingdalen, som ente med at Far måtte komme !?
Det var en vakker vårdag i April, den 17 må jeg vel nevne, at vi fire gutta og bikkja skulle på tur. Dorte, vår nyervervede 2cv var rigget og alt var klart . Det var Carl Morten, Simen, Markus, jeg og Fant (bikkja) . Vi startet noe sent på dagen, men humpet oss vel ned bakken og videre ned på flatmark. Derretter bar det avgårde mot Hamar og Elverum. Simen kjørte og konstaterte at alt var vel . Litt trang var det jo, men tross alt gikk det greit og gutter på tur tåler mer enn til daglig.
Nå skal det nevnes at vi hadde flere stopp på veien mot Elverum, mest kaffe og mat, samt lufting av hunden. Passert Elverum og veien opp mot Trysil lå lokkende og ventet. Jeg kjørte nå og det gikk friskt forbi Trysil og videre opp mot Drevsjø. Veiene var morsome og kjøre , lange bakker var litt i seieste laget, men vi kom nå opp og over de fleste kneiker.
Det må nevnes at man tar seg mer tid med 2cv , man ser mer og opplever andre ting en med en "vanlig bil". Noe av grunnen er selvsagt at den er morsom å kjøre, ser morsom ut og at man ikke har valg egentlig. Jeg nevnte bakker og kan såpass si at bussen kjørte nå aldri fra oss da :-)
Vel forbi Drevsjø og spanende etter rein merket jeg at veiene radikalt forandret seg fra deilige lange sletter og myke gjevne svinger til korte strekk med heftige svinger og noen voldsome dumper i veien. Hull og dumper var det overalt og turen ble mer intens , stadig var det nedbremsinger og unnamanøver. Fra Drevsjø og opp til Tufsingdalen var det stadig at vi flere ganger bunnet demperne . Når vi endelig kom til avkjøringen opp til hytta var vi lettet over å være fremme. Litt krossing på skosgbil vei før vi endelig svingte ned til hytteområdet. På denne veien var det enda is og snø, rundt en sving kom det overasskende på en is svull på størrelse med en fartsdump. Et brutalt lite hopp, medfølgende med et kraftig nedslag , vi humpet videre og parkerte utenfor hytten.
Alt pakkes ut, jeg skal lukke døren, den passer liksom ikke helt i låsen ? En kjapp innspeksjon avklarer ingenting. Vi stabler oss inn på hytta, og jeg tenker som så , at jeg ser på problemet i morgen .
Neste dag skal Simen kjøre sammen med Carl Morten ned på butikken, de kommer ikke langt. På telefonen forklarer han at styringen er veldig hard, samt at døra var rar.
Jeg kom meg opp dit de stod, og sjekket fort rammen , den bulet ut på en unaturlig måte. Andre siden var likedan , samt gulvet i bilen var bulket opp. Hele rammen hadde knelet like bak traversen ,forstillingen var derfor ikke i den vinkel det burde være og dette gjorde styringen veldig treg. Videre bulet det ut sideplater og panser var også ujustert. Nu var gode råd dyre, men neida.
Ikke kunne vi ta bussen til Os, den var gått for dagen, morgendagen var også helt håpløs da det var søndag. Jeg forberedet meg på tog tur ned til Oslo på mandag.....
Vel, jeg ringte til min far, fortalte kort og kjappt problemet og at vi kanskje ikke kom oss nedover før på mandag. Han kremtet og sa " jeg skal bare spise ferdig, så kommer jeg oppover".
Kort fortalt, han hentet oss , Dorte står igjen og skal hentes nå på Onsdag, med henger og gode venners hjelp.
:-)
Jeg har allerede ordnet en ny ramme klar, samt skal rydde plass på gården .....
>
