Aj,aj.....

Vel,vel... etter noen kvelder med skruing har jeg kommet frem til at det fortsatt er problemer på venstre sylinder. Jeg har skiftet stempel og ringer , smurt alt inn med olje. Når jeg pent test kjører kommer det til et punkt hvor det blir såpass varmt at ting setter seg, maskinen stopper . Varmskjæring ?, vel den starter på tre tråkk med en gang etter stopp.

Nu er sylinderen av igjen og skal hones å sjekkes opp. Ser ut til at stempelet har gått for trangt ja.
Derretter får man prøve å ha det hele sammen igjen og teste på ny...men det blir når jeg kommer hjem etter en ukes ferie :-)

På vei hjem...

Vel, etter pakkingen og de siste tilstramming av bolter og muttere stod Uralis klar kvelden før avreise. Jeg hadde en rar blandet følelse ,ikke ville jeg dra fra kjæresten men Uralis og landeveien dro meg inn i et sug.
Vel, dagen kom, Søndag morgen og jeg skal hente Kristin på buss stasjonen i Bergen sentrum. Klokken er 0830 da vi møtes og jeg laster opp hennes bagasje på reservehjulet sammen med sekken min. Resten av vogna er fyllt opp av verktøy, deler ,samt reserve kanner og klær . Avreisen går fint, vi kommer oss ut av Bergen og turen opp mot Voss går sin gang. Jeg sitter og funderer over om jeg skal justere blandingen mens fjord og fjell drar forbi. Tanken var at jeg skulle ha litt mer turtalls villig motor opp bakkene etter Aurland. Stigningen her er bratt så jeg ønsket en litt kjappere varving på motoren. Akk ! , idiot kan man jo si i ettertid, det er lov til det, jeg kjørte den altfor varm med min magre blanding. Opp kom vi , kjapt og greit , men etter noen mil på fjellet kom fuskingen fra den en sylinderen. Jeg skjønte kjapt lunta og dro til med fetere blanding, tabbe, altfor sent ....en brent ventil var resultatet. Vel, vi fusket oss så best vi kunne ned til Noresund, da var det stopp for mat og drikke, jeg hadde da gitt opp all min justering og streben etter at det skulle funke bra igjen. Vi harket oss videre over Jevnaker og ned til Lørenskog, stakkars Uralis, den slet seg frem til bakken opp til huset og karret seg opp på plassen sin.

Dagen derpå var det henting av sykkelen med flatvogn, siden jeg jobber i NAF gikk det greit nok, men for en sur følelse av å komme inn på verkstedet med tabbe justeringen min. Gutta samlet seg rundt meg og sykkelen og visdomsord haglet over meg i takt med mobbing og lettere trakassering. Det var viktig for meg å presisere at jeg kom frem og tilbake til Bergen og det var kjøttløken som kjørte doningen sin skyld at det gikk galt på slutten. Ingen skal få tro at det var sykkelen , den er absolutt god nok om man ikke skal "skru den i senk" med tanker om at "nu går alt så meget bedre ! eller skal jeg justere litt til ?".


All honnør til Uralis, du tok meg frem og tilbake med verdighet :-)

Per Ivar

Dagen etter ....

Etter en god natts søvn er tiden inne for en nærmere innspeksjon av Uralis. Det første jeg legger merke til er at den lekker mer olje, en mutter som sitter på pinnebolten i bakant av motoren er borte !? Denne bolten skal holde gearkassen på plass med noen få kamerater. Greia var at gjengen på bolten var dårlig, dette visste jeg mne anntok at det ville holde. Vel, ny mutter er på plass, oppstramingen er derimot ikke tillfredsillende, satt den inn med lockthigt ....må jo bare prøve.
Diffrensialen lekker også litt olje, her er det nok jeg som har fyllt for mye ved avreise, kommer ut av lufte hullet (tror jeg da), det ligger olje helt opp til påfyllings hullet.. Andre ting , måtte skifte tennplugger da jeg hadde kjørt med variert blanding, nå tror jeg at jeg har den riktige innstillingen. Strammet muttere på diverse punkter, ingenting kritisk egentlig. Merker at den støyer mer nå, sikkert fordi jeg har ristet eksos annlegget litt ut av stiling, hadde det av før jeg dro, nå har det vel gått seg til :-)

Ellers var det meste i ordenforts.følger

Vel,Lørdag og i morgen bærer det hjemover, jeg kjører korte turer med Uralis ,olje lekasjen er blitt mindre etter "liming" av skruene, men undrer litt over at det skulle hjelpe !? Man blir jo litt nervøs når den annatte olje lekasjen uteblir :-) Fra diffen kommer det fortsatt olje, svetting, noen dråper som lager en flekk på størrelse med en god femmer på bakken .... Bildet med NAF bilen er forøvrig tatt på NAF hjelpestasjon på Nesby.

Vel, det meste er pakket nå, bare sekken gjenstår,tider er avtalt med Kristin som skal sitte på. Hilde skal hentes på jobb, en siste gang for denne gangen, en deilig sen middag venter. Jeg er spent og rastløs etter å komme igang igjen.

Fremme !

Kl 1545 var det inntog i bergen, startet 0615. Ikke verst det ? Tisse og spise pause underveis, nu er jeg sliten. Oppdaterer mer i morgen .

Kvelden før...

Nå er det natti, sekken er pakket, Uralis står under preseningen ,det er duskregn og litt vind. Alt verktøy er med, delene jeg nevnte, oljer og diverser nød utstyr. Klær har jeg nok av, regntøy og tykk genser, tykke sokker, skift, skoene er smørt inn med mink olje og står til tørk på badet.

Det var bestemt at jeg skulle ta ruten over Jevnaker, kjører Oslo - Sandvika- Hønefoss i stedet. Noe av grunnen til dette er at jeg da kommer rett inn på riksvei 7, ja jeg tar over Gol -Hol - Voss. En av grunnene til dette er at jeg ikke vil kjøre Lærdals tunnelen, vil ikke komme på en punktering der !...dessuten er det så forbasket utrivelig i en så lang tunnel. Det blir kronglete veier, greit nok, holder hastigheten nede, den første etappen blir en prøvelse for Uralis. Det går i 80-90 på motorvei, nok til å blåse et eller annet hvis det først kommer.

Det blir ikke annet stopp en for bensin...og ei pølse da, har med reserve kanner, 10 liter totalt hvis det kniper. Lærte meg endelig bensinkrana, ja for den kunne bare vris en vei, helt til jeg ved et uhell vred den over andre vei. Altså har jeg reserve , kan vri den over når den fusker...men satser på tripp telleren.

Står opp rundt kl 0500, reiser ved seks tiden, håper på opphold. Olje er sjekket, etterfyllt litt på gear og diffen, vindskjermen og lys er justert. De siste forbredelser ble refleks tape på siden av vognen ,sidevogns skjerm og bak på vogna, greit å ha på .....

Nu er det natti...må prøve å få meg noen timer på øyet... :-)

Forberedelser til Bergens turen

>

Forberedelser til en tur er alltid noe av det beste med hele turen. Ting skal ordnes, avtaler gjøres, man pakker og stuer i bager eller..... sidevogna.

Jeg startet med å sjekke vaktplanen min selvsagt, i og med at jeg går skift måtte jeg finne en langhelg. På kalenderen søkte jeg opp en helg i Juli , passet greit med en tur da, sommeren er jo på sitt beste da.
Nå ble det ikke noen morsom sommer med sol og varme, det er regn og til tider litt kaldt.

Merk: På bildet ser vi motoren fra venstre side,den store blanke dingsen er toppdekselet på sylinderen (siden den ligger kan man kansje si at det er enden av sylinderen , men det kalles nå toppdeksel da). Under den med de blanke rillene er toppen, her sitter også tennpluggen og forgasseren. Toppen er greia som styrer bensin mengde (og luft) inn til sylinderen, derretter blir det komprimert og tennpluggen skal tenne en liten eksplosjon til riktig tid.

Uansett gir jeg meg ikke, tur skal det bli om jeg så bare kommer til Hønefoss (noen ganger er ikke mine forgassere så glad i regn over lenger tid...).
Etter at datoer var ordnet gikk tankene til Uralis, hva trenger den av betar ? Først kom jeg på oljefilter og olje selvsagt, deretter kom holker, nye innsugsrør i gummi (det er de tykke man ser på bildet, motoren er dessverre møkkete, den er blank og deilig nå da), sete trekk og gummi demper til sete, pakninger til innsuget på forgasser, nye bensinslanger, ekstra vaier til clutchen (æsj..fikk feil type der da) samt ekstra stifter til tenningen. Tennplugger, ekstra bensinslanger, slange til hjulet og reparasjon av sidevognstrekk kom i tillegg. Ja, Uralis har hjul med slange, altså kan man lappe slangen hvis man punkterer :-) Jeg har selvfølgelig et komplett reserve hjul bak på sidevogna, det passer uansett hvilket hjul jeg vil bytte, genialt !

Merk: Her kan man se reservehjulet bak på sidevognen, det sorte i front av hjulet er trekket til vogna som jeg reparerer. Man kan også se den nye sete løsningen, med bagasjebrett bak da.

Det er videre handlet inn to 5 liters bensinkanner, de er såpass små at jeg kan stue de vekk bakerst i bagasjerommet på vogna. Der skal også verktøy å praktiske ting være etterhvert, i sittebrønnen kommer sekken, telt,sovepose,liggeunderlag,presenning til sykkel og telt samt ekstra skift og støvler.

Olje er jo vitalt på en slik ferd, reserve gear og motor olje må med, det er ikke bare bare å finne 20-40 olje på bensinstasjonen, de har gjerne bare 10-40, det blir litt tynt.

Ural fra Uralfjellene og Turen til Bergen !

Uralis, en russisk jernhest med sjel , grovt bygget, smidd og banket sammen . Typen jeg har er faktisk en 95 mod, den ser ut som BMW fra 50 tallet, støpeformer er fra den tiden. Min Ural er en 650 cc, par og tredve hester , 4 gear og revers. De kommer slik, med sidevogn, men fargen er lakkert her i Norge. På bilde ser man ikke motoren, jeg skal legge de inn senere, det er en bokser, 2 sylindre som stikker ut på hver side av motoren. Onde tunger skal ha det til at dette er en tvilsom sykkel, bare problemer og tull med denne sier de. Vel, jeg vet ikke for jeg har ikke hatt noe "tull", kanskje det handler om vedlikehold ? ikke vet jeg . Uansett er det en sykkel man må kose og stelle med, omtrent som et kvinnfolk :-) , og det er jo greit vel ?

Nå skal det sies at mange sykler av denne typen kom hit til landet med litt variert kvalitet på sammen skruingen av komponenter, og litt skumle lagre. Lagrene var greie de for oljen i de land den vanligvis ble solgt i, men her på berget bruker vi andre oljer og attpåtil var det noen som brukte syntetisk !? Lagrene gikk i stå, dårlig lading, den gikk for sakte, tung å kjøre, vanskelig å geare. Dette var gjerne årsaken til at mange uraler ble stående i garasjer og sener solgt til nye håpefulle eiere. En liten advarsel er på sin plass - kjøp ikke gammel Ural eller Dnerp ( lignende sykkel) uten å kunne skru, man må passe på, lytte og se , stulle og dulle litt. En moderne Ural derimot kan værmannsen kjøpe og kjøre med vanlig service og stell. Altså trenger man bare litt normalt vedlikehold som alle andre sykler og ellers bare puss av lakk og krom.

De nye Uraler er moderne og har god kvalitet, sier eller mener man noe annet har men ikke prøvd eller sett en slik, eller man liker rett og slett ikke konseptet eller Ural, det er lov selvsagt. Bremsene er bedre enn på mange andre sykler, driv verket er forsterket , motoren mer moderne og holder alle dagens krav, det elektriske er moderne, gear kassen er bedre, lagre er i topp kvalitet. Det er en helt annen sykkel , men alikevel får man ural følsen og den er god :-)

Her kan man se de ferskeste kreasjoner http://www.ural.com/

Sykelen jeg snakker om og nevner ellers her er min egen, ikke de moderne greiene :-) Kjøring og ellers håndtering av sykkelen er stort sett likt foruten det tekniske og start prossedyren nevnt under, de moderne har jo tross alt en slik selvstarter funksjon (og andre gassere m.m.)

Hvordan er den å kjøre ? Man gjør som følger for å starte : Bensin kran på, dram forgassere (en på hver side, en liten knapp trykkes ned, eller man pumper med knappen) til det drypper noen dråper, sett start/stopp knappen på start selvfølgelig (dette er bare en av og på bryter for tenning, ikke selvstarter nei !), gi litt gass og tråkk til hardt og kjapt. Min fyrer slik når den brukes hver dag, noen ganger må det opp til tre tråkk hvis den er i det lune. Tennplugger og riktig blanding (luft/bensin skruen) er viktig for en god start. Hvis den har stått litt må man i tilegg dra den et par ganger rundt uten at tenning er på, ja for du husket å vri om nøkkelen et hakk bakover ? Når man har startet gjelder det og holde et moderat turtall , la den bli lunken, jeg kjører ofte av gårde med en gang men lar den kose seg de første minuttene ( vil du bli bråvekket opp hver dag kanskje ? , nei tenkte meg det ! ) .

Merk: Den gule Uralen på bildet over er en "offroad" bygget sak, knastedekk og høy klaring, drift på sidevognshjulet , samme motor :-) En voldsomt morsom sak...puh. Sykkelen er sveiset og bygget opp av Vidar Gullerud på skarnes (en koselig og real kar) , han selger nye Uraler, fikser de gamle og har deler , Boxersmia er navnet på firma.

Vel ute på veien, etter å ha sjekket bremser og praktiske ting ( nye lekkasjer ? sitter vogna fortsatt ? har det løsnet noen skruer ? skal jeg smøre kardang eller vaiere ? har jeg lys i dag og ?...osv) tar man den første svingen til høyre med et smil og litt gasspådrag. Følelsen av å dras rundt svingen er deilig, man legger seg mot sidevognen , kanskje ikke for annet enn å føle at man kjører litt tøfft da, være litt aktiv liksom. Vognen er nemlig så tung at under normal kjøring er det lite behov for å kaste seg over vognen ( i høyre sving ) , eller henge på utsiden av sykkelen ( i venstre sving) , i venstre sving bør man gjerne slakke litt på gassen eller brems pent med bakbrems for å dras igjennom svingen. Alt er litt tungt i begynnelsen, man føler kanskje at dette er så unormalt og rart at man tviler på at det er riktig , vel...slik det skal være. Sykkel og vogn drar ut til siden ved gassing, drar ut til siden ved bremsing ( nå kan dette justeres optimalt, men jeg liker litt ekstra brems på vogna, bare litt da, mye kan bli farlig) , man kjemper med svinger og holder fast og småjusterer hele tiden. Dette er det som gjør det hele til en deilig utfordring og herlig kjøre opplevelse , man lærer og en perfekt sving blir en nytelse man ellers bare får ved intim kontakt med det motsatte kjønn ( ja...for noen også samme kjønn...ingen diskriminering her nei) Alt blir en deilig rutine som setter seg i kroppen etterhvert.

Til deg som aldri har kjørt motorsykkel med sidevogn før - ta kontakt med en klubb eller noen som har sidevogns sykel , kjør, og lær av en som kan. Det er fantastisk moro, og ja.... det er motorsykkel kjøring, bare på en annen måte. Alt for mange kjøper en rimelig Ural eller Java, eller kanskje noe annet, hopper på sykkelen og drar omtrent ut av veien i første sving. Lykken blir kortvarig, stoltheten er knekkt, man selger det hele til neste som vil prøve. Nå passer det også å fortelle at dagens sykler med vogn kan være noe mer lett kjørte , men kreftene i sykkelen gjør gjerne at skrekk opplevelsene kommer fortere (bokstavelig talt ) , med en Ural eller sykkel med moderate krefter lærer man ting litt roligere, kjøp da ikke det verste og største med en gang :-) Lek gjerne , men atter en gang, lær av andre !

Merk: Det kan være stor forskjell fra en sidevogns sykkel til en annen, de nyere typer er som regel utstyrt med andre forgaffler ,bedre bremse muligheter (justeringer) etc.

Etter en lengre tur merker man plutselig muskler man ikke hadde før, de har liksom kommet til under turen. Man kjenner en rar nummen følelese i disse muskler, også er man litt støl da. Det er liksom litt av greia, man kjenner at man har kjørt, aktiv kjøring kan man kalle slikt. Joda , man blir litt sliten noen ganger, men deilig sliten, man kommer seg fort og vil ut på veien igjen.

Vel, i begynnelsen er det mye å tenke på, men det kommer fort inn som en rutine i skallen. Drilling i form av kjøring er stikkordet, kjør mye , kjør pent, ta det med ro, alt kommer etterhvert. Jeg kjører i all slags vær, joda, jeg kjører bil av og til også. Greia er at med sidevogn og en trofast sliter kan man puttle frem i all slags vær. På vinteren holder jeg meg til de klare deilige dager, eller bare litt slavs og snø, de heftigste dagene har jeg latt passere i en varm gammel bil. Nå skal det sies at med evnt trekk på sidevogna og en god scooter dress kan man kjøre og attpåtil kose seg noe voldsomt, også er det moro med ordentlig vinterføre og gode dekk/pigger.

Nå er det snart tid for turen over til Bergen, en kraft og styrkeprøve , et en manns show bare for meg selv.. Reiser på en Torsdag, tilbake på Søndag... jeg skal holde bloggen oppdatert tenkte jeg, med noen komentarer og bilder fra turen.